Elsk meg som jeg er.

Elsk meg slik jeg er
– en kjærlighetserklæring til det sanne deg 💗

I dypet av oss finnes et stille rop –
“Se meg… Elsk meg… Slik jeg er.”

Gjennom livet lærer vi ofte å skjule biter av oss selv.
Vi tilpasser oss, glatter over det som er «for mye» eller «for annerledes» –
bare for å bli elsket, akseptert, hørt.
Men kompromisset er nådeløst.
Når vi mørklegger deler av oss selv, mister vi også kontakten med vår indre sannhet.

Kanskje bærer du på en sårbarhet – en liten flik av sjelen som ennå venter på å bli møtt med kjærlighet.
Kanskje har du kjent hvordan det føles å stå utenfor – fordi du tror på noe annet, eller bare er noe annet.

Men det er ingenting feil med deg.
Du er en original.
Den du er i morgen – har aldri eksistert før.
Du er ikke her for å gjenta. Du er prototypen.
Ekte.

🌸Hva om det du trodde var din svakhet… egentlig er din gave?

Det er på tide å finne hjem i seg selv.
Å slippe smerten du har båret for å tilpasse deg.
Å stå i din egen kraft – uten å miste hjertet.
For du er hel. Du er verdifull. Du er elskbar akkurat slik du er.

I hjertet vårt bor kilden til alt vi uttrykker.
Ord er som spirer som kommer fra hjertet.
Når hjertet er åpent, blir stemmen vår myk, varm og ekte.
Men et såret hjerte kan lukke seg, trekke ordene tilbake, gjøre dem harde – eller tause, som å glatte over det vi ikke våger å vise.

Derfor er det så viktig hvordan vi snakker til oss selv.
Er ordene dine milde, kjærlige, trøstende?
Eller dømmer du deg selv med hardhet?

Egenkjærlighet er stemmen som sier:
“Jeg ser deg. Jeg elsker deg. Du er nok.”

💛
Gi deg selv kjærligheten først.
For fra den kjærligheten springer alt annet.

Teksten er inspirert av fullmånen den 13. April 2025 

 ------------------------------------------------------------------------------------------------------

Fullmåne i Vekt – Vær 13. april 2025
En natt der sannheten danser med skyggen.

Månen står full i Vektens tegn, på 23 grader – og lyser opp hjertet av våre relasjoner, balansen vi søker, og de tause kompromissene vi har inngått. Samtidig står solen i Vær, side om side med Chiron – den sårede healeren – og Eris, hun som aldri fikk plass ved bordet, men som bærer det glemte sannhet.

Dette er en fullmåne som ikke lar oss sove gjennom det som ikke lenger er sant. Den ber oss stå i vår egen kraft, uten å miste hjertet. Å kjenne smerten vi har båret for å være tilpasningsdyktige – og slippe den fri, med kjærlighet.

Eris visker: "Se på det du pleier å skyve unna."
Chiron spør: "Hva om det du trodde var din svakhet, er din gave?"
Og Månen svarer: "Alt som er ekte, vil finne sin balanse."

Dette er en natt for ærlig refleksjon. En natt for å hente hjem de delene av deg selv som du har utelatt for å være elskbar. En natt for å si: «Jeg velger å være hel – ikke bare snill.»

Skriv ned det du ikke lenger vil bære. La måneskinnet være ditt vitne.