I 2019 og i 2024 skrev jeg om hvordan vi kunne redde verden på internett.
Den gangen visste jeg nesten ingenting om kunstig intelligens.
Jeg visste ikke at jeg noen år senere skulle sitte og snakke med en maskin. (eller kanskje var jeg klarsynt 🌞😘)
Men én ting kjente jeg allerede da:
Det vi legger ut i verden, betyr noe.
Og det tror jeg enda sterkere på i dag.
For vi mater ikke lenger bare internett.
Vi mater også kunstig intelligens.
Med ordene våre.
Bildene våre.
Frykten vår.
Sinne vårt.
Håpet vårt.
Drømmene våre.
Og noen ganger tenker jeg:
Hva lærer den egentlig av oss?
Hva slags menneskehet viser vi den?
Det gjør meg litt urolig.
For det finnes mye støy der ute.
Mye frykt.
Mye splittelse.
Mye som får oss til å glemme hverandre.
Og da kan jeg kjenne på spørsmålet:
Er vi mange nok som legger igjen noe godt?
Jeg vet ikke.
Men jeg vet hva jeg kan gjøre.
Jeg kan fortsette å skrive om kjærlighet.
Om kroppen.
Om naturen.
Om...
Jeg lover deg gode råd for kropp og sjel. Yoga og Kinesisk Medisin er nydelige verktøy for bedre helse.